Akkurat nå sitter jeg i Spania og ser sola dukke opp på en himmel fullstendig uten skyer. Det er takket være flyet som tok meg fra Oslo og hit på tre timer! Hadde jeg ikke flydd, hadde jeg akkurat nå gått hjemme i Molde og forbannet snøfnugg! Så la oss være enige om at fly er bra! Jeg hadde aldri giddet eller våget å ta en lang, lang tur med bilen for å bytte snø med sol og varme.
Men det er enkelte ting ved flyreiser som ergrer meg. Jeg er ikke av de slankeste, så det er vanskelig å gjøre det behagelig for alle kroppsdeler. Bedre blir det ikke når damen i setet foran bikker setet bakover for å ha det behagelig når hun tar formiddagssøvnen sin. Og bedre blir det heller ikke når mannen i stolen bak setter kneet inn i ryggen på meg. Med andre ord: Det er alt for trangt i flyet. Tre mann i bredden i trange stoler gjør det vanskelig å komme seg fram til køen der man kjemper om plass på do.
Ofte skjer det ting som gjør at flyavgangen ikke finner sted til avtalt tid. I fjor ble vi sittende noen timer i flyet og vente på at snøværet skulle gi seg og at man var ferdig med av-isingen.Dette er det naturligvis ikke noe de ansvarlige kan beskytte seg mot. I år ble vi forsinket fordi en passasjer hadde forsovet seg. Mannen kunne man naturligvis forlate i Oslo, men problemet var at bagasjen hans var lagret i flyet. Denne bagasjen måtte fjernes, og det var sikkert ikke enkelt å finne akkurat hans kofferter . Det er betryggende at de ansatte slik viser ansvar for sikkerheten.
Tilbake til plassen, eller plassmangelen. Det er kjekt å få servert mat på flyreisen. Men det er ikke alltid like enkelt å få maten fra pappeska til munnen. For ikke å deise til naboen med albuen, må man liksom angripe maten ovenfra…og det er ikke enkelt. Men uansett- takk for mat!
Det er noe annet som også virker litt rart. Det gis beskjeder over høytaleren om hvordan man skal forholde seg om noe galt skulle skje. Nå er kanskje ikke hørselen min slik den en gang i ungdommen var, så for meg er det vanskelig å få med det damen i høytaleren sier. Det går fort, og dermed er det vanskelig å få med seg de viktige beskjedene. Nå har vel de aller fleste av de reisende gjennom tidligere reiser fått med seg hva man skal gjøre om man skulle få et uhell. Og det er vel de som akkurat når damen på høytaleren snakker,har viktigere ting å snakke om. De forteller hverandre om hvor lenge det er siden de så hverandre sist, hvordan det står til med kona og ungene osv. Viktige samtaler, men ikke viktige nok til å gjøre at andre passasjerer ikke får med seg viktige meldinger.
Jeg har naturligvis mye godt å si om fly og flygere….men jeg liker ikke å få senestrekk i foten når jeg kjemper meg fra fra plassen ved vinduet for å nå dokøen i tide!
Olaus Brunvolls Blogg 